top of page
Innhold

Massivtre

Satsning på miljøriktige løsninger
 

Gjennom tidene har skogen vært et av landets viktigste naturressurser og verdiskapingspotensialet er som den gang som i dag, stort. Regjeringens bioøkonomistrategi, som har fått slagordet: “Kjente ressurser – uante muligheter”(Regjeringen.no), legger vekt på at en nasjonal satsing på fornybare biologiske ressurser og industrialisering skal fremme økt verdiskaping og sysselsetting, reduserte klimagassutslipp, og gi mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser. Skogbruk- og treindustrien en viktig del av denne satsingen. Byggsektoren og etterspørselen på trevirke bidrar vesentlig til at skogavvirkning er økonomisk interessant.

 

En stor andel klimautslipp kommer fra industri og produksjon av byggevarer. Trevirke er fornybart og har lavere produksjonsutslipp enn en rekke andre byggematerialer. Som ledd i myndighetenes mål om nullutslipp i år 2050 oppfordrer myndighetene til mer bruk av trevirke i byggenæringen ettersom treverk eller andre biobaserte materialer kan erstatte mer energikrevende, eller fossilt baserte materialer så vil dette kunne gi store klimagevinster.  Med ny kunnskap og teknologi om trevirke, skal ressursene utnyttes mer effektivt og gi oss langsiktige mål mot mer bærekraftige, lønnsomme og miljøeffektive metoder. Bygging i massivtre er en del av denne satsing.

satsning på miljøriktige løsninger
Foto: Fredrikstad Blad erik.hagen@f-b.no

Foto: Fredrikstad Blad erik.hagen@f-b.no

Litt fakta om massivtre
Litt fakta om massivtre
​

I Norge har vi lang tradisjon med skogbruk og utvinning av byggematerialer og bygging i tre. Det kommer av stor tilgjengeligheten på skog og av at gevinstene med trevirke er mange. Med massivtre er det store fordeler:

​

  • Billigere enn stål og betong.

  • Lett å behandle/prosessere, har lite svinn og stort bruks potensiale.

  • Massivtre er laget av miljøvennlig naturmateriale.

  • Treverk har lav vekt sammenlignet med stål og betong og er derfor enklere og billigere å transportere.

  • Har gode bæreegenskaper og god brannbelastning.

  • Stor tilgang på skog og trevirke i landet gir gode muligheter bærekraftig massivtre industri.

 

Massivtre er i grunn flere sammensatte lameller som er limt sammen. Elementene brukes både i gulv, tak, balkonger og vegger. Norskproduserte massivtreelementer utgjør bare en liten andel av det totale markedet, hvor utenlandske leverandører har den største markedsandelen. Dersom markedet fortsetter å etterspørre mer bruk av massivtre i byggverk, vil det være et stort potensial for videreutvikling av den tremekaniske industrien i Norge. Landet har gode grunnforutsetninger for å kunne konkurrere både på det nasjonale markedet med kortere transport ruter og god tilgang på skog.

​

​

​

​

​

​

 

 

 

 

​

Massivtre består av rent tre og ved at planker er kryssvis limt sammen lagvis.

​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​

​

 

 

​

​


 

Fremstilling og produksjon av massivtre bidrar samlet til redusert CO2 utslipp. Det er lite svinn i massivtre produksjon ettersom alt til minste flis kan brukes.

​

I større byggverk har stål og betong vært ledende bygningsmateriale, men ved mer bruk av massivtre øker trevirke volumene i bygninger, og dermed en motsatt utvikling. Massivtre har ikke vært betydelig utprøvd som byggemateriale i Norge, men har fått økt popularitet i de siste årene. Det skyldes kanskje den store gevinsten det gir på tidsbesparing og at byggherrer har fått mer fokus på miljøriktige løsninger.

 

Massivtreelementer kommer ferdig fra fabrikk, transporteres direkte til byggeplass og løftes på plass med kranbil. Deretter festes elementene med not og fjær-prinsippet. Dersom man ikke benytter et telt eller overbygg kan det medføre at trevirket blir utsatt for regn, snø og høy relativ fuktighet. Det er derfor svært viktig at bygget reises og tettes raskt og det kreves dermed god logistikk og styring gjennom hele prosjektfasen.

 

Prefabrikkering av massivtre elementer sparer tid på byggeplassen og det kan bygges på kortest mulig tid og til lavest mulig pris. Elementets tykkelse og antall sjikt er avhengig av elementets funksjon og bruksområde. Dersom elementene benyttes innendørs med eksponerte overflater, anbefales det en trefuktighet mellom 8-12 % i yttersjiktet mot varm side. Massivtre i seg selv er konstruert slik at det ikke er behov for stendere mht. brannpåkjenning. Massivtreelementer vil i en brann forkulles innover i elementet. Massivtre har i seg selv en viss isoleringsevne, men byggeforskriftene krever tilleggsisolasjon dersom energikravene tilsier det. Ved ikke-homogene elementer skal det benyttes dampbrems (ikke dampsperre) slik at isolasjonen må kunne frakte fuktighet.

 

Det normale er å ha isolasjon i ytterveggene slik at best mulig U-verdi oppnås, men nødvendig isolasjonstykkelse avhenger av massivtre- elementenes tykkelse, utvendig vindtetting, klimaskjerm, isolasjonsmateriale og U-verdi.

Figurene viser eksempler på ulike veggkonstruksjoner og deres U-verdi:

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Fig. 1 Eksempel av en yttervegg: 100 mm krysslimt element, 125 mm isolasjon (mineralull), vindsperre, sløyfer, lekter, stående utvendig kledning. U-verdi: 0,22 W/(m²K)

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Fig. 2 Eksempel av en yttervegg: 185 mm krysslagt element m/tredybler, 100 mm trefiberplate, sløyfer, liggende utvendig kledning. U-verdi: 0,22 W/(m²K).

Massivtre og ytre påkjenninger
Massivtre og ytre påkjenninger

Det må tas hensyn til ytre påkjenninger som vurderes opp mot egenskapene til massivtreelementer. Slikt kan være:
 

  • Nedbør med stor slagregn mengde

  • Temperaturvariasjoner

  • Fukt variasjoner

  • Eksponering ved sterk sol

  • Dårlig fuktsikring som fall for avrenning fra svalganger, balkonger og andre horisontale overflater.

  • Unngå vannfeller og oppsamling av vann hvor treverk er i direkte kontakt med vann over lengre tid.

bottom of page